Betzy Akersloot-Berg (1850-1922) var en badass marinemaler, øydronning og globetrotter som gikk sin egen vei, en vei som alltid førte til havet, hennes «eneste store higen». En kunstnerisk suksess i sin samtid, men en obskuritet i norsk kunsthistorie.

Vår hovedsatsning for 2019 vil vi gi plass til Betzy Akersloot-Bergs historie og kunstnerskap. Et langt kunstnerliv fullt av reiser, historier og fantastiske bilder av havet og menneskene. Vi viser malerier, tegninger, fotografier og annen dokumentasjon fra hennes fascinerende liv. Vi viser også en rekke verk av henne likemenn og -kvinner som Elisabeth Sinding, Hendrik Willem Mesdag, Adelsteen Normann og Peder Balke.

Betzy Akersloot-Berg og kassen hun brukte som mobilt atelier
Betzy Akersloot-Berg og kassen hun brukte som mobilt atelier

Betzy malte ofte vakre motiv fra hav og kyst, men også dramatiske scener som storm, skipsforlis og krig. Vakkert men også virkelighetsnært, på grensen til dokumentaristisk. Hun var opptatt av å være ute i naturen hun malte, uansett vær. Hun hadde en spesiallaget kasse hun brukte som mobilt atelier ute i naturen, men malte også fra lettbåter på havet eller bundet fast til skipsmaster i ruskevær.

For Betzy var det helt naturlig å male på en hvalskulder.
For Betzy var det helt naturlig å male på en hvalskulder.

I 20-årene jobbet hun som sykepleier i Finnmark i fem år, et opphold som gjorde inntrykk. Hun reiste mye i hele sitt liv, og levde siste halvdel av sitt livVlieland på den nederlandske kysten, men kom tilbake til Norge og den nordnorske kysten så ofte hun kunne. Hun var dypt religiøs, men gikk ikke i kirken. Hun ble med hvalfangstskuter til Nordishavet, og holdt hoff for den nederlandske dronningen

Med Like Betzy ønsker vi å rette et kritisk blikk på neglisjerte historier. Hvem er «like» Betzy i dag? Hvilke andre historier har forsvunnet? Hvem er mangefasettert, engasjert, dyktig og selvmotsigende, men fremstilles endimensjonalt?