Har vi plass til Betzy?

Tirsdag 25. juni 2019
Han Roald som Betzy
Han Roald som Betzy

I uken etter åpningen av utstillingen Like Betzy raste det mediene døpte «Skulpturstriden» i Tromsø.  For å formidle og poengtere kjernen i Like Betzy bygde vi en replika av Betzys malerkasse og satt den rundt en skulptur av Roald Amundsen. Reaksjonene var sterke, både i avisene og på sosiale media. Blant annet ble mangeårig Høyre-politiker og kommunestyrerepresentant Gunnar Pedersen kraftig provosert av endringene. Noen argumenterte for å kaste Roald på havet, noen prøvde å ødelegge prosjektet vårt og ordføreren nektet å gripe inn fordi kunsten skal sprenge grenser.

Vi skrev så følgende kronikk som sto på trykk i iTromsø lørdag 22. juni:

Har vi plass til Betzy?

Lørdag 15. juni skjedde det noe midt i vår arktiske hovedstad. Da vi åpnet utstillingen «Like Betzy» på Nordnorsk Kunstmuseum, avduket vi samtidig installasjonen «Han Roald som Betzy» på Roald Amundsens plass. Med et par enkle, ufarlige grep ble Tromsøs monument over en av Norges største polarhelter døpt om til noe litt annerledes. Noe som fortsatt er Roald, men ikke helt.

En drink i kjeften på en hval? Ja, hvorfor ikke?
En drink i kjeften på en hval? Ja, hvorfor ikke? Betzy på hvalfangststasjonen på Store Skorøya i Troms.

Betzy Akersloot-Berg (1850 – 1922) var en suksess i sin samtid, en fascinerende kunstner som reiste i hele Europa og formidlet den nye nasjonen Norge gjennom sine malerier av kyst og hav. Hun brukte en trekasse med flagg, ganske lik den som Roald står i nå, for å komme i nær kontakt med naturen hun malte. Med sine malerier av Nord bidro hun til å skape det bildet vi har av oss som nasjon i dag, på samme måte som Peder Balke og Otto Sinding. Ikke ulikt hvordan Roalds polarekspedisjoner, som overlapper i både tid og rom med Betzys reiser, formet vår nasjonale selvforståelse og vår arktiske identitet.  

Stygg statistikk
Hva er det vi forteller om oss selv som by, som landsdel, som nasjon? Hvem bestemmer hvem får plass i bybildet og i skolebøkene? Hvem har bestemt at Betzy skal være praktisk talt ukjent i den norske kunsthistorien, med bare ett maleri i Nordnorsk Kunstmuseums samling og to på Nasjonalmuseet? At den arktiske hovedstaden ikke har en eneste navngitt statue av en kvinne? Kanskje Norge ikke er det eksemplarisk likestilte landet vi liker å tro at det er? Ved norske auksjonshus står kvinners kunst for kun fem prosent av salget. Bare 13% av Nasjonalmuseets samling er laget av kvinner, svake 29%
hos Nordnorsk Kunstmuseum. Bare 11% av kunsten som kjøpes av museer og samlinger er av kvinnelige kunstnere. Mer stygg statistikk fra den kjønnsskjeive kunstverden har vi hengt opp i Nordnorsk Kunstmuseum nå, blant vakre oljemalerier av Betzy. 

Stygg statistikk i Like Betzy
Stygg statistikk i Like Betzy.

Museer er ikke nøytrale
Dette handler ikke om Roald. Han er i denne sammenheng bare en representant for menn på sokler. Vi hadde gjort det samme om statuen like utenfor museet var av Nansen, Adolf Thomsen eller Kong Haakon. Vi vil skape et rom hvor det er plass til både Roald og Betzy, og
Wanny og Cora og Elsa Laula. Prosjektet er ikke et lettvint jippo for å skape oppmerksomhet rundt Nordnorsk Kunstmuseum, det er formidling av de tema vi ønsker å løfte fram med utstillingen Like Betzy. Vi vil snakke på alvor om manglende likestilling i kunsten og samfunnet for øvrig. Både ute i parken og inne i museet. Med «Like Betzy» vil vi oppfordre til å koble fortid til nåtid, og bevege oss mot en fremtid som er annerledes enn der vi er i dag. Museer er ikke nøytrale, og det er heller ikke det offentlige rom.

Han Roald som Betzy
Stoisk, tross alt.

Nødvendig ubehag
Har vi plass til Betzy i byen vår? Kanskje ikke. Det har blitt kalt vederstyggelig, hærverk, en krenkelse, og man har til og med krevd livstidsdom for de involverte. Natt til fredag ble prosjektet selv vandalisert. Det kan virke som vi skaper et ubehag
med tanken på at Roald kan bli gjort om til, erstattet av eller slått sammen med Betzy. Til tider er det nødvendig med nettopp et visst ubehag. Den formen av ubehag som oppstår når noen gjør ting som bryter med det etablerte. Uten ubehaget rundt «Han Roald som Betzy» risikerer vi å vedlikeholde de skjevhetene og maktstrukturene vi ønsker å tro tilhører Betzys tid og ikke vår egen. Historiefortellinger, byer og museer hvor kvinner er usynlige, ikke deltagende og ikke tilstede.   

Ubehaget fra «Han Roald som Betzy» eller ubehaget av dagens usynliggjøring av kvinner. Hva vil vi ha?

 

Andre nyheter

– Hun våget, og hun vant

Torsdag 17. oktober 2019

Ny kunst i verdensklasse

Torsdag 29. august 2019

– Det skal bli så gøy!

Torsdag 08. august 2019

Et digitalt museum

Mandag 01. juli 2019

Har vi plass til Betzy?

Tirsdag 25. juni 2019