Målet med utstillingen er å se forskjellige generasjoners uttrykksmåter i forhold til hverandre, samt vise mangfoldet og bredden i deres tilnærmelser til tegnemediet. Higher Ground viser verker av kunstnere fra sent 1800-tall og frem til i dag. I arbeidene til Theodor Kittelsen (1857–1914) og Kaare Espolin Johnson (1907–1994) får vi innblikk i illustrasjonskunsten som fra slutten av 1800-tallet og frem til tidlig etterkrigstid satt tegningen på dagsorden i Norge. I Jan Groths (f. 1938) og Inger Johanne Gryttings (f. 1944) arbeider gjenkjennes et modernistisk formspråk og av kunstnere som har arbeidet med tegning gjennom tider hvor mediet har opptatt få.

Til tross for en situasjon med utvidede rammer, har det vokst frem en generasjon kunstnere som har holdt på tegningen i tradisjonell form, de fleste i et figurativt formspråk. Sverre Bjertnæs (f. 1976) figurative uttrykk flørter med figuroppløsningen, og Bjarne Melgaard (f. 1967) og Ole Jørgen Ness (f. 1961) baner vei for senere generasjoners genreoppløsning. Om flere av dagens kunstnere benytter mediet teknisk sett på tradisjonelt vis, benyttes like fullt strategier som bygger på vår tids uttrykksformer. Den såkalte 2000- generasjonens tegnere kan sies å arbeide ut fra to retninger, den ene i et konseptuelt spor og den andre i en mer romantisk retning. Det konseptuelle sporet finner vi i verkene til for eksempel Sigfrid Hernes (f. 1956) Ane Mette Hol (f. 1979), Ane Graff (1974), Hanne Lydia O. Kristoffersen (f. 1964) og Hans Kristian Borchgrevink Hansen (f. 1985). Den romantiske tilnærmingen tar gjerne opp tematikk fra mytologi, metafysikk og spiritisme og kan sees i verkene til for eksempel Sverre Malling (f. 1977), Marit Wulff Andreassen (f. 1971), Marianne Darlèn Solhaugstrand (f. 1975) og Rina Charlott Lindgren (f. 1983).

Bildegalleri