Nordnorsk Kunstmuseum/Davvi Norga Dáiddamusea har gleden av å presentere A Worm’s Eye View from a Bird’s Beak, den første soloutstillingen i Europa av kunstneren og musikeren Raven Chacon. Utstillingen vises fra 16. mars til 1. september 2024, og presenterer bestillingsverk sammen med sentrale verk fra Chacon sin enestående karriere de siste 25 årene. 

I 2022 ble Chacon den første urfolksmusikeren til å vinne den prestisjetunge Pulitzer-prisen, og i 2023 ble han tildelt et MacArthur Genius stipend. Chacon jobber på tvers av komposisjon, notasjon, installasjon, film og performance for å fremme urfolksspesifikke måter å vite, gjøre og være på. 

 

Samisk oversettelse under

Om Utstilingen:
Utstillingen i Tromsø/Romsa følger en vertikal akse, som starter i 1. etasje og strekker seg helt opp på loftet, en plass som hittil har vært ukjent for publikum. Denne plasseringen av verkene gjenspeiler en sentral forestilling i de navajoske og samiske filosofiene, som viser til de vertikale naboene som eksisterer i parallelle verdener over og under oss. Verkene som presenteres i utstillingen trekker forbindelser mellom opplevelsen av motstand hos urfolk på tvers av ulike kontinent, og legger vekt på de delte kampene og potensialet for å styrke urfolk sin framtid gjennom å bygge nettverk av solidaritet. Chacon sitt kunstnerskap åpner for alternative måter å skape fellesskap på, med og på tvers av lyd, utenfor vestlig musikknotasjon og utenfor rekkevidden til kolonialismen. 

Chacon har et langvarige vennskap med ulike samiske miljø og har hatt flere opphold i Sápmi, inkludert et residency på Lásságammi, hjemmet til den legendariske samiske kunstneren, musikeren og landvokteren Áillohaš (1943–2001). Som et resultat av dette inkluderer utstillingen flere nye verk laget i samarbeid med samiske kunstnere. Verkene For Four (River Valley) (2024), Manouevering the Apostles (2024) og the sky ladder (2024) ble til gjennom dialog og samarbeid med de samiske filmskaperne/landvokterne Marja Bål Nango og Smávut Iηgir (og deres slektninger i reindriftsfamilien Bål Nango), samt joikerne Ingá-Máret Gaup-Juuso, Risten-Anine Gaup, Ánde Somby og Niko Valkeapää. Roten til disse nye verkene er forbindelsen mellom fellesskap og land, og mellom notasjon og relasjon. Kunstverkene eksisterer utover video- og skulpturinstallasjonene som sees i museumsgalleriene. De eksisterer som mulige alternative måter å være på ved å delta i fellesskapet, dele kunnskap, lytte til hverandre og landet, og krever at landet og folket ses som en udelelig enhet 

Chacon sin forpliktelse til familie, både biologisk slekt og valgt familie, er slående i For Zitkála-Šá (2017-2020), en serie som har fått navnet fra en Yankton Dakota kvinne som var en banebrytende komponist, forfatter, oversetter, musiker, pedagog og aktivist på begynnelsen av det 20. århundre. Serien inneholder tolv musikalske partiturer, hvert med en tilhørende tekst som hedrer amerikanske urfolk, mestiser eller First Nations kvinner som Chacon kjenner personlig. Kvinnenes virke innenfor lyd, performance, komposisjon og musikk er, for Chacon, sentrale i en teori om avkolonialisering gjennom endring. Kvinners fremtredende rolle, ikke bare i Chacon sitt eget liv, men i historien om global urfolksmotstand mot kolonialisering, går igjen i flere verk i utstillingen.  

Chacon sitt arbeid inviterer publikum til dyp lytting, utover den gjenkjennelige lyden av stemmer, til rommene og relasjonene mellom mennesker (ofte feilaktig tolket som stillhet i den vestlige lyttetradisjonen). Silent Choir (Standing Rock) (2016/2022) formidler spenningen i protestene ledet av Standing Rock Sioux-samfunnet som samlet hundrevis av mennesker (noen av dem samer) i aksjonene «No Dakota Access Pipeline». Verket oppmuntrer en til å lytte til tyngden av demonstrantenes tilstedeværelse og til å anerkjenne deres styrke til å stå imot og å konfrontere. 

Ved å betrakte Chacon sitt virke som en styrking av urfolks måte å tenke og leve på, gir A Worm's Eye View from a Bird's Beak en oversikt over den kraftfulle tilnærmingen multikunstneren har skapt på tvers av en rekke medier for å gjenopplive fellesskap og utforske dybden av urfolks slektskap til tradisjonelle territorier. 

Chacon sin Pulitzer-orkesterkomposisjon, Voiceless Mass, fremføres i Bodø/Bådåddjo/Buvvda (i forbindelse med året som Europeisk kulturhovedstad) den 7. juni 2024. Konserten skjer i samarbeid med Arktisk Filharmoni og Bodø 2024, og vil også inneholde Chacon sine orkesterkomposisjoner, Biyan (2011), og fremføringer av den samiske komponisten, Elina Waage Mikalsen. Tidligere samme dag vil Raven Chacon ha en samtale på Stormen Konserthus med Patricia Marroquin Norby, kurator for Native American Art ved The Metropolitan Museum of Art i New York. 

Utstillingen i Tromsø/Romsa er kuratert av Katya García-Antón, direktør og sjefskurator ved Nordnorsk Kunstmuseum/Davvi Norga Dáiddamusea.  

A Worm’s Eye View from a Bird’s Beak er organisert av Nordnorsk Kunstmuseum/Davvi Norga Dáiddamusea og Swiss Institute, New York. 

Et begrenset opplag fra serien Field Recordings (1999), Chacons opptak av Navajo-landskap som forstyrrer kolonimyten om «terra nullius», er tilgjengelig i utstillingen. Opptakene er forsterket til maksimalt volum og trykt på postkort som fungerer som vinylplater. 

I forbindelse med utstillingen utgir Nordnorsk Kunstmuseum en monografi i samarbeid med Swiss Institute, New York. Boken, Raven Chacon: A Worm's Eye View from A Bird's Beak, er satt sammen av redaktørene Katya García-Antón, Stefanie Hessler og Alison Coplan og inneholder bidrag fra Raven Chacon, Aruna D´Souza, Eric-Paul Riege, Dylan Robinson, Patrick Nickleson, Anthony Huberman, Lou Cornum, Marja Bål Nango, Smávut Iŋgir, Sigbjørn Skåden, Candice Hopkins, Stefanie Hessler og Katya García-Antón. Den er designet av Stoodio Santiago da Silva og distribueres av Sternberg Press.  

PRESSEOMTALER

NRK Sápmi: (april 2023): - Pulitzerprisvinner lager kunst for å belyse naturinngrep i urfolksområder. Den prisvinnende komponisten Raven Chacon er i Sápmi for å skaffe seg mer kunnskap og la seg inspirere av storslått natur. 

Kunstavisen (15. Mars 2024): Intervju med Raven Chacon. Urfolkets motstandskraft 

ITromsø (18. mars 2024): - Åpner utstilling i Tromsø: – Har hatt samme problemer som samene. Raven Chacon er på plass i Tromsø for å åpne sin utstilling. En utstilling som har hint av samiske historier. 

Ságat: (14. mars 2024): En plass som hittil har vært ukjent 

Anmeldelse i New York Time
New York Time ved Holland Cotter har skrevet en anmeldelse av utstillingen A Worm’s Eye View From a Bird’s Beak som for tiden vises hos the Swiss Institute, New York frem til 24. april 2024.
Lenke til anmeldelsen: "Raven Chacon’s Sound-and-Art Symphony At the Swiss Institute, a Pulitzer-Prize winner makes art warmed — socially and spiritually — by hope."

Anmeldelse i Financial Times
Pulitzer-winning composer Raven Chacon on ‘noise’ music and Indigenous histories

 
SAMISK OVERSETTELSE

Máđu oaidninguovlu lotti njunis / A Worm’s Eye View from a Bird’s Beak 

Davvi Norgga Dáiddamusea/ Nordnorsk Kunstmuseum illuda ovdanbuktit Máđu oaidninguovlu lotti njunis [A Worm’s Eye View from a Bird’s Beak], mii lea dáiddára ja musihkkara Raven Chacon vuosttas oktočájáhus Eurohpás. Čájáhus bistá njukčamánu 16. beaivvi rájes čakčamánu 1. beaivvi rádjai 2024, ja ovdanbuktá gieskat diŋgojuvvon dáiddabargguid, oktan Chacon earenoamáš bargogearddi maŋimuš 25 jagi deaŧalaš dáiddadahkosiiguin. Son lea dáiddár geasa juolluduvvui MacArthur Genius Grant jagi 2023, ja lea vuosttas amerihkálaš eamiolmmoš gii gudnejahttojuvvui Pulitzer Price for Music bálkkašumiin jagi 2022. Chacon bargá komposišuvnna [nuhttema], notašuvnna [govastatvuogádagaid], installašuvnna, filmma ja performánssa [čájálmasa] dáiddavugiid rastá áiccalmahttin dihtii eamiálbmogiid vuosttaldeami ja nannen dihtii eamiálbmogiid leahkinvugiid, diehto- ja máhttovugiid ja dahkanvugiid.    

Čájáhus Romssas lea biddjojuvvon ceakko áksá háltái, mii vuolgá vuosttas gearddis ja olla gitta loktii, latnja mii dássážii ii leat leamaš oahpis gehččiide. Dát vuohki čáhkkedit dáiddabargguid dávista navajo ja sámi filosofiijaid guovddáš jáhkkui, mii čujuha badjálas ja vuollálas siidaguimmiide geat leat oktanaga máilmmiin min bajábealde ja vuolábealde. Dáiddadahkosat mat ovdanbuktojuvvojit dán čájáhusas, čatnet oktavuođaid eamiálbmogiid vuosttaldanvásihusaid gaskii iešguđetge nannámiid rastá, ja deattastit oktasaš dáistalemiid ja vejolaš fámuiduvvan eamiálbmogiid boahttevuođaid, mat sáhttet ollašuvvat solidaritehtafierpmádagaid dahkama bokte. Chacon geavat buvttiha molssaevttolaš searvevuođa dahkanvugiid, jiena bokte ja rastá, oarjeriikkaid bargoveagaid govastatvuogádagaid olggobealde ja kolonialismma olámuttu dobbelis.  

Chaconis leat guhkilmas ustitvuođat sámi servodagaiguin, ja čájáhusas vuosehuvvojit vuosttas geardde máŋga dáiddadahkosa, maid lea dahkan sámi fágaguimmiiguin orodettiinis sihke sámi guovlluin ja Lásságámmis, beakkálmas sámi dáiddára, musihkkara ja eanangáhttejeaddji Áillohačča (1943-2001) ruovttus. Njealljásii (vággi) (2024), Máhttájeddjiid jođiheapmi (2024) ja … almmi ráidalas] (2024), bohciidedje vuorroságastallamiin ja ovttasbargoprošeavttain sámi filbmadahkkiiguin ja eanangáhttejeddjiiguin Marja Bål Nango ja Smávut Iηgir (ja sudno fulkkiiguin Bål Nango badjebearrašis) ja juigiiguin Ingá-Máret Gaup-Juuso, Risten-Anine Gaup, Ánde Somby ja Niko Valkeapää. Dáid bargguid váibmu ravká daid oktavuođas searvevuođa ja eatnama gaskkas, notašuvnna ja relašuvnna gaskkas. Dáiddadahkosat gávdnojit lassin video ja skulptuvrralaš installašuvnnaide, mat leat museagalleriijain. Dat gávdnojit vejolaš molssaevttolaš leahkinvuohkin, go searvevuhtii oassálastá, dieđu ja máhtu juohká, guhtet guoimmi ja eatnama guldala, ja go gáibida juohkemeahttunvuođa eatnamis ja guhtet guoimmis.

Chacon geatnegasvuohta bearrašii, sihke oaččálaš fulkkiide ja válljejuvvon bearrašii, lea čalbmáičuohcci Zitkála-Šá nammii (2017-2020) dáiddabarggus, ráidu mii lea ožžon namas Yankton sioux nissona maŋis, gii jalgii ovdanvázzi luotta nuhttejeaddjin, čállin, jorgaleaddjin, musihkarin, oahpaheaddjin ja aktivistan 1900 logu álggogeahčen. Ráidu sisdoallá guoktenuppelogi musihkalaš láidesteaddjinuohta, main iešguđesge lea vástideaddji teaksta mii gudnejahttá eamiamerihkálaš [Native American], eamiálbmogiid, mestisa dahje vuosttas álbmogiid [First Nations] nissonolbmuid, geaid Chacon dovdá persovnnalaččat ja geaid geavat jiena, performánssa [čájálmasa], nuhttema ja musihka dáfus čuozai dáiddára millii deaŧalaš veahkkin dekolonialisttalaš nuppástusteoriijii. Nissonolbmuid njunuš rolla, ii dušše Chacon iežas eallimis, muhto eamiálbmogiid koloniserema vuosttaldeami historjjás, gerdojuvvo máŋgga dáiddadahkosis čájáhusas.  

Chacon bargu bovde olbmuid guldalit čiekŋaleappot go dušše dan jiena, man dovdájit olbmuid gaskasaš lanjaid ja gaskavuođaid jietnan (mii dávjá boastut áddejuvvo jaskatvuohtan oarjeriikkaid kanona mielde). Jaskes lávlunjoavku (Standing Rock) (2016/2022) gaskkusta Standing Rock sioux álbmotčeardda láidestan vuostálastima, mii čohkkii čuđiid mielde olbmuid (geain muhtimat ledje sápmelaččat) No Dakota Access Pipeline Protest áigge. Bargu movttiidahttá olbmo guldalit dušše fal sin luhtteorruma deattu, dohkkehit sin vuosttaldeami ja deaivideami. 

Máđu oaidninguovlu lotti njunis čájáhusain guorahallá Chacon iežas geavada eamiálbmogiid jurddašanvugiid ja eallinlágiid nannejeaddjin, ja addá bajilgova veagalaš lahkaneamis, man Chacon lea gárgedan máŋggaid mediaid rastá ja mainna ealáskahttá servodaga ja suokkarda man vuoksul eamiálbmogiid sogalašvuohta iežaset máddariin árben eatnamiidda lea.

Chacon Pulitzer Prize vuoiti orkeasttarkomposišuvdna, Voiceless Mass [Jienahis šáhkki], čuojahuvvo Bådåddjos/Buvvdas (Eurohpá kulturoaivegávpoga jagi oktavuođas) geassemánu 7. beaivvi 2024 ovttasbarggus Árktalaš filharmoniijain ja Bådåddjo/Buvvda 2024:in. Konsearta sisdoallá maiddái Chacon orkeasttarkomposišuvnnaid, Biyan (2011), ja maiddái komposišuvnnaid maid sámi komponista Elina Waage Mikalsen lea nuhtten. Raven Chacon ja Patricia Marroquin Norby, eamiamerihkálaš dáidaga mieldekuráhtor, The Metropolitan Museum of Art, New York, ságastallan dollojuvvo Stormen konseartahállas árabut dan beaivvi.

Čájáhusa Davvi Norgga Norgga Dáiddamuseas lea kurateren Katya García-Antón, Davvi Norgga Dáiddamusea direktor ja hoavdakuráhtor.

Máđu oaidninguovlu lotti njunis čájáhusa lea lágidan Davvi Norgga Dáiddamusea/Nordnorsk Kunstmuseum ja Swiss Institute [Šveicca instituhtta] New Yorkas.

Čájáhusa fárus lea ráddjejuvvon mearri Field Recordings [Gieddejidnemat] (1999) ráiddus, Chacon jidnemat Navajo eanadagain mat muosehuhttet terra nullius [ii geange eanan] kolonialisttalaš cukcasa. Jidnemat gievruduvvojit bajimuš jietnavolumii ja deaddiluvvojit poastakoarttaide mat doibmet vinyljietnaskearrun.

Vuosttas monografiija, mii lea oamastuvvon Raven Chacon geavadii, leat doaimmahan Katya García-Antón, Stefanie Hessler ja Alison Coplan, ja das leat teavsttat maid leat čállán Raven Chacon, Aruna D´Souza, Eric-Paul Riege, Dylan Robinson ja Patrick Nickleson, Anthony Huberman, Lou Cornum, Marja Bål Nango, Smávut Iŋgir, Sigbjørn Skåden, Candice Hopkins, Stefanie Hessler ja Katya García-Antón. Publikašuvnna lea hábmen Stoodio Santiago da Silva ja juogadan lea Sternberg Press.

 

Kontaktperson

Kurator Katya García-Antón
E-post: 
Telefon: 
Phone: +47 469 74 036
Formidlingsansvarlig Astrid Rotvold Nilsen
E-post: 
Telefon: 
+47 98692741