Utstillinger

Utstillingen ser til naturen i nord gjennom et utvalg kunstverk fra Nordnorsk Kunstmuseums samling. Felles for kunstnerne som er representert er at de formidler naturen, men med ulike blikk, tilnærminger og tilstedeværelse.

Høysalen vil jevnlig rommet nye verk fra samlingen som i hovedsak fremhever kvinnelige kunstnere fra Sápmi/Nord-Norge.

Joar Nangos vandrende bibliotek får fast plass: Girjegumpi flytter inn ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø for fem år.

Gjennom et halvt århundre har Britta Marakatt-Labba (f. 1951 i Idivuoma) vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Med nål og tråd skaper hun et rikt og mangfoldig visuelt univers. Gjennom mange små sting skildrer Britta Marakatt-Labba motiver fra samisk historie, religion og hverdagsliv sett fra et urfolksperspektiv, inspirert av sin egen oppvekst i en reindriftsfamilie.

Utstillingen When the body says Yes som vises i perioden 30. april – 25. oktober 2026, presenterer tre sentrale videoinstallasjoner av den nederlandske kunstneren melanie bonajo (de/dem), en ikke-binær, skeiv kunstner kjent for sine utforskninger av kropp, intimitet og sosial tilhørighet i en teknologisk tidsalder.

Kväänibiennaali 2025 skal vises ved Nordover kunstsenter i Longyearbyen, en videreføring av kunstbiennalen som siden 2021 har hatt fokus på kvensk samtidskunst og undersøkt hva kvensk kunst kan være. Biennalen presenterer vandreutstillingen Työ / Arbeid, utviklet i samarbeid mellom Kväänitaitajat – Kvensk kunstnerforbund og Nordnorsk Kunstmuseum, her i en utvidet versjon.

Det finnes byer hvor historien ikke går forbi, men hoper seg opp – lag på lag – i landskapet, kroppene og minnet. Denne utstillingen utspiller seg mellom Gaza og Tromsø, to geografiske områder preget av ulike, men likevel resonante former for kolonial arv.

Jannik Abel har vært vitne med kameraet sitt på over hundre aksjoner og demonstrasjoner i Norge og Sápmi. "Det tok meg litt tid å få øye på, men det ble etterhvert veldig tydelig, dette er én kamp: For frihet og mot undertrykkelse.»

En bolig er de fysiske rammene rundt menneskers liv, primært ment for å gi beskyttelse og et sted å bo. Men hva er et hjem?