Et kunstmuseum for hele landsdelen

Av de mange merkelige påstandene som har blitt fremsatt i debatten om Nordnorsk Kunstmuseum, er forestillingen om at det foreligger planer om å splitte opp museets virksomhet og flytte deler av virksomheten til Bodø.

Fra styrets side har det ikke på noe tidspunkt vært syslet med tanker om å flytte noe som helst fra Tromsø til noe som helst annet sted.

Det fremgår imidlertid utvetydig av museets vedtekter at vi skal være et museum for hele Nord-Norge: "Nordnorsk Kunstmuseums formål er å skape interesse for, øke kjennskapen til og kunnskapen om billedkunst og kunsthåndverk i den nordnorske landsdel." Med det økte statstilskuddet fra og med 2015 ble det slått fast at museets ansvarsområde også omfatter Svalbard.

Når Nordland fylkeskommune tar et selvstendig initiativ, og i et innspill til Kulturdepartementet i forbindelse med den forestående stortingsmeldingen om museumsfeltet foreslår at det opprettes en avdeling av Nordnorsk Kunstmuseum i Bodø, oppfatter jeg dette først og fremst som en anerkjennelse av at formålsparagrafen i vårt museum slår fast at Nordnorsk Kunstmuseum skal være for hele landsdelen.

Å omtale dette som "spekkhuggervirksomhet på en felles nordnorsk institusjon" tar seg dårlig ut og medvirker ikke til å skape samhold i landsdelen. Slike initiativ bør møtes med positiv interesse og ikke med mistenkeliggjøring. Ingen forventer at en slik plan kan gjennomføres uten nye driftsressurser. Det blir med andre ord et spørsmål om politiske beslutninger og økonomisk mulighetsrom i fremtidige budsjettrunder.

Nordnorsk Kunstmuseum har i dag mangelfulle bygningsmessige rammevilkår i Tromsø. Det mest akutte behovet er å finne en løsning på de lite tilfredsstillende magasinforholdene. De mange innkjøpene av ny samtidskunst, som museet har gjort ved hjelp av store ekstraordinære tilskudd fra Kulturdepartementet under den pågående pandemien, har ytterligere forsterket behovet for mer og bedre magasinplass.

Museumsbygningen i Tromsø er fredet. Det er en historisk interessant bygning med en vakker fasade, men det er utfordrende å få til rasjonell museumsdrift i en slik bygning. Alt i alt er plassen for liten. Nordnorsk Kunstmuseum trenger en større formidlingsarena i Tromsø. Utstillingsrommene bør ha en størrelse som gir plass til både en fast basisutstilling og skiftende utstillinger. Å drive et fullverdig kunstmuseum krever dessuten arealer for mange ulike museumsfaglige funksjoner. Dette lar seg ikke innpasse i vårt nåværende tilholdssted.

Vi har tilkjennegitt overfor Kulturdepartementet at Nordnorsk Kunstmuseum trenger bedre fysiske rammevilkår i Tromsø. Det krever imidlertid både tid og tålmodighet å forberede, og ikke minst å få politisk gjennomslag for, slike satsninger. Her trenger vi både en fylkeskommune og en vertskommune som spiller på lag og støtter opp om museets planer. 

Museet må også se nærmere på mulighetene for å nå et større publikum i hele landsdelen. Frem til og med 2017 hadde museet et landsdelsprogram med flere geografiske nedslagspunkt. Spørsmålet om å revitalisere dette vil kunne være et aktuelt tema for et mulig samarbeid med Se Kunst i Nord-Norge (SKINN).

Museet har gjennom årene også produsert vandreutstillinger til skoler. Mens disse i 2015 – ifølge museets egne rapporter til Norsk kulturråd – nådde ut til 6.084 skoleelever, har dette senere gått nedover hvert år til 2.299 elever i 2019. Det må være en ambisjon å snu denne uheldige trenden.

I de årene museet disponerte et utstillingsrom i Longyearbyen, var dette den formidlingsarenaen som hadde de høyeste besøkstall. Dette opphørte høsten 2019, men vi vil finne en ny løsning for tilstedeværelse på Svalbard.

I Tromsø hadde museet disse besøkstallene i perioden 2015–2019:

2015                24.639

2016                25.171

2017                32.054

2018                30.427

2019                20.197

Tallene viser at museet hadde spennende utstillinger som trakk et større publikum i 2017 og 2018. Det aller siste tallet gir imidlertid grunn til ettertanke: Fra og med 2019 innførte museet inngangspenger, noe som kan ha medvirket til denne reduksjonen. Dette utslaget ser styret nærmere på.

Det er en forventning fra statens side at museene skal utnytte sitt potensial for egeninntekter – og det er en forutsetning for å være innenfor mva-systemet. Dette siste innebærer en betydelig fordel for museene, ikke minst i situasjoner der en står overfor investeringer og oppnår mva-refusjon.

Det er altså ikke et alternativ å gå tilbake til fri entré for alle, men museet vil ha handlingsrom for å ha differensierte satser, gratis dag o.l. Vi må se til at museets utstillinger er reelt tilgjengelige for alle interesserte.

En ny museumsmelding er ventet om ikke lenge. Vi ser med spenning frem til om og hvordan kunstmuseet vil bli omtalt.


Grete Ellingsen
Styreleder Nordnorsk Kunstmuseum

Torsdag 25. mars 2021