Munchadopsjoner

Unni Askeland

Unni Askeland har kalt sine parafraser over Edvard Munchs kjente motiver for adopsjoner. Hva i all verden var det som fikk denne frodige og livsglade malerinnen til å gå inn i Munchs ofte dystre og ofte så kvinnefiendtlige billedverden, og der finne et nytt utgangspunkt for sin egen kunst? Mens Munch betraktet sine bilder som sine barn, har til gjengjeld Unni Askeland adoptert dem – og derfor må de også finne seg til rette under en ny tids forhold.

Dette skrev kunsthistorikeren Marit Ingeborg Lange i katalogen til Unni Askelands utstilling Munchadopsjoner i Blomqvist Kunsthandel, Oslo i 2004. Her viste kunstneren en rekke malerier og litografier som alle bygget på Edvard Munchs kjente bilder. Utstillingen vakte stor oppmerksomhet. Den ble både rost og kritisert – og ble en «skandalesuksess». Mest oppsikt vakte kanskje hennes versjon av Vampyr. Mens Munch hadde fremstilt dette motivet som enn kvinne med langt, rødt hår som bøyer seg over en mann, malte Askeland like godt vampyrtenner på kvinnen!

Men hvorfor gjorde Askeland dette? Og hva er det egentlig hun har gjort? Har hun bare kopiert en annen kunstners verk? Eller har hun skapt sine egne, med inspirasjon fra en historisk kunstner? Disse spørsmålene må vi stille oss underveis når vi ser på denne utstillingen, som består av i alt fire litografier fra serien Munchadopsjoner, samt en reproduksjon etter Edvard Munchs maleri Livets dans. I dette heftet skal vi se nærmere på «Munchadopsjonene», samtidig som vi skal presentere både Edvard Munchs og Unni Askelands kunstnerskap.