Gi Balke plass i Tromsø!

Forfatter: Knut Ljøgodt Direktør, Nordnorsk Kunstmuseum

I 1832 kom Peder Balke, som den første norske kunstner, på en reise hit til Nord-Norge. Gjennom sine nyskapende bilder ble han dermed den som oppdaget den storslagne skjønnheten i vår natur. Nå står Balke overfor sitt internasjonale gjennombrudd.

Men fortsatt har han ingen vei eller plass oppkalt etter seg. Tar Tromsø imot utfordringen?

Peder Balke (1804-1887) var en av romantikkens mest særegne malere. Med sin eksperimentelle teknikk skildret han kystnaturen i Nord-Norge. Men Balke var ikke bare en visjonær kunstner - han var også engasjert i tidens sosiale forhold og aktiv i thranitterbevegelsen.

Blant annet var han opptatt av sjøfolks sikkerhet og agiterte for at staten skulle bygge flere fyrtårn, noe som er reflektert i flere av hans bilder. I 1872 lot Balke oppføre en egen bydel med boliger for arbeidere, kalt Balkeby, der dagens Majorstuen ligger.

Bydelen brant i 1879 og påførte Balke store økonomiske skader.

En rekke av kunstnerens malerier kan for tiden sees i Nordnorsk Kunstmuseum i utstillingen «Peder Balke: Visjon og revolusjon». Til høsten går utstillingen videre til ærverdige National Gallery i London. Mye tyder på at Balke med dette vil få et internasjonalt gjennombrudd - og dermed skrives inn i verdenskunstens historie på linje med kunstnere som J. M. W.Turner, Claude Monet eller Edvard Munch.

Mange norske kunstnere, både billedkunstnere, forfattere og musikere, har fått veier eller plasser oppkalt etter seg. For får år siden ble f.eks. deler av Drammensveien i Oslo omdøpt til Henrik Ibsens vei. Dette er en måte som samfunnet kan hedre sine kunstnere på. På folkemunne lever navnet Balkeby videre, men offisielt har kunstneren har aldri fått noen vei eller plass oppkalt etter seg. Dette henger kanskje sammen med kunstnerens skjebne. I sin samtid var han underkjent som kunstner - og glemt etter sin død. Hans radikale politiske engasjement har sikkert ikke hjulpet på saken.

Ved Jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 ble Balke trukket frem igjen, men først iløpet av den siste generasjonen har vi anerkjent ham som en nyskapende og betydelig kunstner - en anerkjennelse som kulminerer med utstillingen i Tromsø og London.

Å kalle opp en plass eller vei etter Peder Balke ville etter vår mening være en fin måte å hedre en visjonær kunstner på! Og siden hovedstaden (hvor maleren bodde store deler av sitt liv) har hatt hundre år på seg uten å gjøre noe med saken, tillater jeg meg å foreslå at vi her i Tromsø tar initiativet. Balke besøkte Tromsø på sin reise i 1832, og naturen her i Nord-Norge var avgjørende for Balkes kunst.

Tromsø skal snart få ny havneterminal.

Hvorfor ikke gi plassen ved terminalen på Prostneset navnet Peder Balkes plass?

Her vil Hurtigrutepassasjerer og andre turister komme iland.

De kan besøke havneterminalens nærmeste nabo Nordnorsk Kunstmuseum og se verker av Balke i den faste samlingen, mens de på ferden videre kan se den samme naturen som kunstneren opplevede for snart 200 år siden. Kanskje kunne man til og med få reist et monument over kunstneren på plassen? På denne måten hedrer vi en stor og gjenoppdaget kunstner - og knytter ham for alltid til Tromsø og Nord-Norge. Samtidig gjør vi byen til et enda mer attraktivt reisemål for kulturturister. Hvis Tromsø kommune og Havnevesenet - gjerne i samarbeid med andre aktører - tar imot utfordringen, kan vi i byens kunstmiljø være med og gjøre dette til en plass verdig for kunstnerens minne!

© Nordlys

Monday 15. September 2014