|
I perioden
31. mars til 3. juni 2007 viste vi utstillingen
To visjonære kunstnere fra nord.
Kaare Espolin Johnson (1907 - 1994) og Bjarne Holst (1944 - 1993) .
Iår er det 100 år siden
Nord-Norges romantiker, Kaare Espolin Johnson, ble født. Nordnorsk
Kunstmuseum markerte dette med en utstilling av hans verk, som ble vist
parallelt med en utstilling med Bjarne Holst, surrealisten fra
Finnmark.
Opp igjennom historien er den nordnorske naturen blitt fremstilt som et
landskap med mystiske eller visjonære dimensjoner, slik vi kjenner det
fra blant andre Peder Balke og Theodor Kittelsen på 1800-tallet. Både
Kaare Espolin Johnson og Bjarne Holst kan sees i denne tradisjonen, i
sine svært forskjellige fremstillinger av nordnorsk natur og
sagnverden. Hos Espolin Johnson er mystikken som oftest tilstede som en
stemning i naturen, mens Holst kunne befolke sine surrealistiske
landskaper med underlige, til tider skremmende, vesener.
Kaare Espolin Johnson (1907-1994)
Folk i Nord-Norge regner Kaare Espolin Johnson som sin spesielle
kunstner. Mange ser ham som den fremste tolker av menneskene nord i
Norge og deres tilhørlighet og virke i en stor og trolsk natur. Da han
levde ble han omtalt som «Han Espolin». Han er kalt billedkunstens
Petter Dass. Som Arthur Arntsen sier:
De to er åndsbeslektet. Bedre enn noen andre har de to høvdingene
maktet å vise den nordnorske sjela, i folk som i landskap. Den ene med
ord, den andre med bilder. Men
om begge har skildret det nordnorske mennesket og dets kamp for
livberging langs den barske kyst, så er det umiskjennelig det
universelle mennesket man møter hos
dem, og som vi gjenkjenner. Der ligger storheten i deres kunst og som
gir den evig liv.
Espolin Johnson var som kunststudent elev av Axel Revold og Per Krohg,
som begge hadde studert i Paris hos Henri Matisse. Innflytelsen fra
Matisse, og dessuten fra Paul Cézanne og kubistene, finner vi også i
Espolins kunst i den stramme, rytmiske komposisjonen og i de ruvende,
frontale figurene i for eksempel
Juksafiskere og Peder på Røsthavet. Han debuterte på
Høstutstillingen i 1932 med tegningen
Gammel og grå. Samme år ble han knyttet til Arbeidermagasinet
som illustratør, der han leverte bidrag frem til krigens første år.
Han har illustrert flere bøker, med illustrasjonene i Johan Bojers
Den siste viking (1972) som et høydepunkt.
Sitt egentlige gjennombrudd som kunstner fikk han i 1956 med de store
dekorasjonene i salongen i hurtigruteskipet «Ragnvald Jarl», og to år
senere leverte han dekorasjonene til «Harald Jarl» (nå i MS
«Trollfjord»). Motivene er her hentet fra Petter Dass’ liv og
diktning samt dagliglivet i Nordland. I løpet av 1960-årene fikk han i
oppdrag å lage store veggdekorasjoner for flere offentlige bygg. Disse
regnes av mange som hans hovedverk.
Mystikk og stemning skifter i Espolin Johnsons arbeider. Fra
Lofoten-motivene med fiskeskøytene som stevner ut fjorden i rytmisk
formasjon og som representerer vår nære historie med optimisme og tro
på fremskritt, til gjenferd som er manet frem i sorg og smerte over dem
som er omkommet på havet. Vi møter et sosialt engasjement gjennom hans
fremstillinger av enkle menneskers livsvilkår i en karrig natur.
På utstillingen som ble vist i Nordnorsk Kunstmuseum ble Espolin Johnson
representert med i hovedsak arbeider utført i en tegneteknikk som
kalles for
scraperboard. Som eksempel kan vi trekke frem Nordnorsk
Kunstmuseums nylig innkjøpte
Staurstabben, Gjesvær (1959) og Boris Gleb innkjøpt
i 1995. Til disse arbeidene har Espolin Johnson benyttet et kraftig
papir som er spesialpreparert. På en hvit kalkgrunn la han sort
dekkende tusj som han skrapte eller ripet i, slik at motivet fremsto ved
at det hvite underlaget ble avdekket. Lys, skygge og gråtoner ble skapt
med et nettverk av tynne streker. I Norge har Espolin Johnson nesten
vært alene om å benytte denne teknikken.
Sporene etter «Han Espolin» er tydelige fra et langt og aktivt
kunstnerliv og en stor produksjon. Det er som grafiker, tegner og
illustratør han hadde sin styrke, og det er innenfor disse kunstartene
han har skrevet seg inn i norsk kunsthistorie.
Bjarne Holst (1944-1993)
Bjarne Holst er en fabulerende kunstner, som - i likhet med
f.eks. Arnold Böcklin, Theodor Kittelsen eller mellomkrigstidens
surrealister - skildrer en verden hinsides den virkelige. Noen av
Holsts bilder viser drømmeaktige, mytiske landskap, andre figurer i
uvirkelige rom og situasjoner, noen ganger med en marerittaktig
stemning. I bakgrunnen i flere av bildene går rullesteinslandskapet fra
kunstnerens hjemsted, Magerøya, igjen.
Bjarne Holst var født og oppvokst i Honningsvåg. På slutten av
1960-tallet var han aktiv i et ungt, kunstnerisk miljø i hjembyen, som
bl.a. inkluderte filmskaperen Knut Erik Jensen, forfatteren Liv Lundberg
og flere andre. Etter en kort studieperiode ved Statens Håndverks- og
Kunstindustriskole, samt kunsthistoriestudier ved Universitetet i Oslo,
dro han i 1970 til Wien. I 1973 flyttet han til Hamburg, hvor han ble
boende til 1978.
Allerede i 1968 hadde Holst deltatt på utstillingen «Nordiske
surrealister» i København, og i 1970 holdt han sin debututstilling i
Unge Kunstneres Samfund. Fra tidlig av var det surrealistiske element
tilstede i hans bilder. I tillegg hadde motivene ofte en samfunnskritisk
brodd, i tråd med 1970-årenes radikale idealer, som vi ser i f.eks.
Barndåp (1970) og Abort (1972). Om Barndåp
skrev Arne Durban, da det ble vist på UKS-utstillingen at prestene «er
intet mindre enn ufyselige i Holst’s fremstilling. Det er bilde her
som heter ’Barndåp’ - det er så grotesk og jævlig at man
blir ganske nummen -.» Abort
kan betraktes som et innlegg i den pågående debatten om
abortlovgivningen. Her er det mannlige representanter for
the establishment som skal sette seg til doms over den
abortsøkende kvinnen.(Bildet innkom som gave i 2004.) Tre malerier fra
1973,
Et bilde om Knut W., Stilleben med sigarett og Figur
i et landskap (alle kjøpt av Nordnorsk Kunstmuseum i 2004) er utpreget
surrealistiske. De gir en følelse av uvirkelighet og uro. Her finner vi
lengsel og erotikk, men også vold og død.
Blant Holsts hovedverk fra denne tiden er Fiolplukkerne (1975).
Motivet er surrealistisk: Mennesker som leter etter fioler på
Finnmarksvidda - hvor det ikke vokser fioler. Dette kan tolkes som en
symbolsk fremstilling av moderne menneskers håpløse jagen etter tomme
verdier: makt, penger og prestisje. Til slutt faller vi alle utfor
stupet!
Holst var også en kunstner med sans for eventyr og fabler, som i serien Trollfuglen i Gwais Kuns by
(1977). Tre av bildene i denne serien er idag i Nordnorsk Kunstmuseums
eie, ett tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og to
er i privat eie. Serien vises her samlet, for første gang på mange
år. Fortellingen handler om en ung mann, som - for å plage sin onde
svigermor - dreper et monster i en innsjø, kler seg i dets ham og
fanger fisk. Fremstillingene kan sees i sammenheng med datidens
interesse for
fantasy-litteratur og kunst; en interesse som har blusset opp
igjen i vår tid.
Mange av Holsts arbeider fra 1980-årene viste poetiske landskaper, ofte
befolket av mytiske figurer, som i
Vintersang (1980). Rundt 1990 vendte kunstneren tilbake til
surrealistiske motiver, men nå mer lekende, som i
Tante Tina og et Uvæsen og Det andre bildet om tante Tina.
Disse bildene er malt i store, syntetiserende farveflater, som kan gi
assosiasjoner til popkunsten.
Holst var en mangfoldig kunstner, som bl.a. skrev og illustrerte en
barnebok,
Fuglen som mistet en vinge (1984). Sammen med Knut Erik Jensen
laget han også filmene
Fiolplukkerne (1980), som bygger på Holst malerier, og Vinge
mistet, basert på barneboken.
|
Kaare Espolin Johnson: Boris Gleb
© Nordnorsk Kunstmuseum
Kaare Espolin Johnson: Staurstabben, Gjesvær, 1959
© Nordnorsk Kunstmuseum
Kaare Espolin Johnson: Lysbroen, 1987
© Nordnorsk Kunstmuseum
Kaare Espolin Johnson:
Sammen.
Erindring om pomorhandelen i Finnmark (1916), 1991
© Nordnorsk Kunstmuseum
Bjarne Holst: Figurer i landskap, 1973
© Nordnorsk Kunstmuseum
Bjarne Holst: Fiolplukkerne, 1975
© Nordnorsk Kunstmuseum
Bjarne Holst:
Scene fra Trollfuglen
i Gwais Kuns by, 1977
© Nordnorsk Kunstmuseum
Bjarne Holst: Under
rødt bilde, 1989
© Nordnorsk Kunstmuseum
|